Kartlegging av eng og beite

Droner gir gode muligheter for å få oversikt over vegetasjon og arealbruk. På Vestlandet har dronene blitt testet ut for å kartlegge engtetthet og forekomst av ugras. Bildene gir et bedre grunnlag for å vurdere tiltak, og gjør det enklere å prioritere innsats der behovet er størst. For beitebrukere kan droner være et nyttig verktøy for å følge med på beitetrykk og vegetasjonsutvikling i store eller vanskelig tilgjengelige områder. Gjennom prosjektet «Bærekraftig plantevern på bratte innmarksbeiter» har rådgiverne benyttet bilder for å lage tildelingsfiler, og deretter testet ut sprøyting i praksis.

Bedre utnyttelse av bratt og krevende terreng

Mange vestlandsbruk har små og bratte skifter der maskiner enten ikke kommer fram eller ved bruk av plantevernmidler har det vært ryggsprøyte som har vært eneste alternativ for bekjemping av ugress.

Ryggsprøyta har sine begrensninger:

• Det er arbeidskrevende

• Mindre kontroll med avsetning og dosering

• Det er stor eksponeringsfare for operatør

I det prosjektet som har vært gjennomført har droner vært testet for å punktsprøyte mot ugress. Droner kan brukes til å spre gjødsel eller såfrø i områder som ellers er vanskelige å drifte. En annen fordel er muligheten til skjøtsel på bæresvak jord i et klima som blir våtere.

Mer målrettet og lavere forbruk av plantevernmiddel

Erfaringene fra prosjektet i Vestland er at dronene ikke er effektive på store areal når det gjelder gjødsling og kalking, siden kapasiteten til drona ikke har vært stor nok. Det skjer imidlertid mye av utvikling når det gjelder droner. Det har fungert bedre på sprøyting.

Det er gitt tillatelse til å teste dronene for sprøyting av lyssiv i beite i 2026. Plantevernmiddel er pr. i dag ikke godkjent å benytte fra drone, og det er heller ikke godkjent i EU. Det jobbes med å få tillatelse. Erfaringene så langt er at sprøyting med drone er mer målrettet og man reduserer forbruket av plantevernmidler.

Krav til kompetanse og regelverk

Bruk av droner til gjødsling eller sprøyting krever godkjenning fra Luftfartstilsynet og dokumentert kompetanse. Dette er viktig for å sikre trygg og profesjonell bruk. De bøndene som har vært med i prosjektet og rådgiverne har gått på kurs, og fått egen lisens for å drifte disse dronene.

Et supplement i framtidas vestlandslandbruk

Droner vil ikke erstatte tradisjonelt utstyr, men kan være et nyttig supplement i et krevende landskap. For mange vestlandsbruk kan droner bidra til mer presis, skånsom og bærekraftig drift. Teknologien er fortsatt i utvikling, men erfaringene så langt viser at droner har et potensial som verktøy i grovfôrproduksjonen – særlig der terrenget setter begrensninger for tradisjonelle metoder. Kantsprøyting av areal der ugress står igjen og sprer frø innover slåtte- eller beitearealet, vil være svært aktuelt, og droner har vist seg å være svært presise!

Forskningsprosjekter i regi av NIBIO

Høymole er et problemugras over hele landet. NIBIO har fått innvilget et prosjekt der de blant annet skal se på måter å bekjempe høymola på (ikke bare kjemisk). I dette prosjektet benyttes også droner for å kartlegge forekomsten av høymole inne på et skifte. Ved hjelp av kunstig intelligens utvikles det modeller som analyser bildene, og slik at vi kan få automatisk ugrasdeteksjon, og dermed vil det bli mulig å gjennomføre målrettet punktbehandling eller stedsspesifikk ugrasbekjempelse. I dag utføres de fleste ugrasbehandlinger jevnt over hele skiftet, selv om ugress vanligvis forekommer i flekker. Å behandle kun ugrasflekkene, i stedet for hele arealet, vil være nyttig for å redusere bruken av plantevernmidler.

Forskning og praksis hånd i hånd

Dette prosjektet viser hvordan landbruksnæringen aktivt tar i bruk moderne hjelpemidler, samtidig som det pågår forskning som skal gjøre oss enda bedre i stand til å utnytte droneteknologi i praktisk drift. Når bønder, rådgivere og forskere jobber tett sammen, får vi både ny kunnskap og løsninger som fungerer i hverdagen på gården.